Byvandring i det jødiske Trondheim og omvisning i Jødisk museum

Søndag 3. september kl. 16:15
Byvandring i det jødiske Trondheim og omvisning i Jødisk museum ;;
Oppmøte: Syagogen, Arkitekt Christies gate 1b

Jødiske fotspor

Parallelle arrangementer

Jødisk kulturfestival Trondheim arrangerer to parallelle arrangementer som begge byr på kunnskap om jødenes historie i Trondheim. Det ene er i form av byvandring, det andre omvisning i Jødisk museum i Synagogen.

Hvordan har den lille jødiske menigheten preget bybildet i Trondheim? Hva drev de med og hvilke spor har de lagt etter seg i bysamfunnet. Historiker Terje Bratberg og forstander Ralph Buchmann viser hvor jødene slo seg ned og hvordan de levde helt opp til vår tid. Dette året får vi dessuten ;kunstnerisk innslag på veien gjennom Nerbyen, området ;der de første jødene slo seg ned.

I museet vil en av museets ansatte vise rundt.

De første jødene som innvandret til Trondheim på 1880-talet kom frå Øst-Europa, fra Polen og Litauen. De hadde sin religiøse og kulturelle arv frå landsbysamfunn, kalt shtetl. ;

Gjennom ;å delta på vår årlige byvandring eller få en omvisning i Jødisk museum ;kan flere få kjennskap til denne delen av Trondheimshistorien. Brattørgata , Trondheims jødiske kvarter Brattørgata preges fremdeles av Trondheims første jødiske innvandrere.

Satte preg på Trondheim

- I 1851 ble forbudet mot jødisk innvandring til Norge opphevet. Den byen hvor jøder satte mest tydelig preg på omgivelsene var Trondheim, som fra 1880-årene fikk det nærmeste Norge har hatt et jødisk kvarter. I byens definitive bakside, Nerbyn, og spesielt i kvartalene mellom Kjøpmannsgata, Olav Trygvassons gate, Søndre gate og Fjordgata slo mange fattige jødiske familier seg ned på slutten av 1800-tallet, skriver Snorre Valen, stortingsrepresentant, SV og Daniel Johansen, historiker i en kronikk i Adresseavisen.

Gullalder

I løpet av de neste tiårene kom denne nye minoriteten til å løfte det belastede strøket opp til en gullalder, skriver kronikkforfatterne. Nesten annenhver gård i Brattørgata var i mellomkrigstiden eid av jødiske familier og strøket ble i denne perioden en av byens viktigste tyngdepunkt for manufakturhandel. Ett av mange eksempler er Mendelsohns konfeksjonsfabrikk som ble stiftet i 1926 i Olav Tryggvasonsgate 1 og som før siste verdenskrig hadde over 100 ansatte.

Bygget av jødiske familier

De mange jugendstil- og funkisgårdene som preger Brattørgata forteller fremdeles historien om transformasjonen av disse kvartalene ved forrige århundreskifte. Mange av disse gårdene ble bygget av jødiske familier som de forutgående tiårene hadde bygd seg opp formuer på handel og produksjon. En av særegenhetene ved området på tidlig 1900-tall var blant annet at butikkene i konformasjonssesongen holdt åpent på søndager og at tilbud ofte ble sunget fra trappene til rekkene av utenbys tilreisende når de passerte gjennom området fra båtanløpene på Brattøra.

Etter Holocaust mistet den lille, men resurssterke minoriteten sin dominerende rolle i kvartalene i Nerbyn. Det siste butikkskiltet fra Brattørgata med et navn som fortalte om de jødiske familienes historie i området er forsvunnet. Husene som ble bygget står fremdeles igjen, men disse forteller ingenting om hva området en gang var, skriver kronikkforfatterne.

På byvandringen blir det anledning til å høre mer om de ulike familiene, hva de drev med og hva som skjedde med dem. Det blir også anledning til å se flere av snublesteinene som er lagt ned utenfor eiendommer til minne om trondheimsjøder som ble drept i holocaust.

Her bodde Rosa Kahn

Snublesteiner

De såkalte snublesteinene (10 x 10 x 10 cm) støpes ned i fortauet på steder der Holocaustofrene bodde før de ble deportert og myrdet. På steinene er det inngravert navn, fødselsdato, dato for deportasjon og dødsdato. Siden oppstarten i 1993 har prosjektet «Stolpersteine» blitt utført i en rekke land i Europa. Opphavsmannnen, kunstneren Gunther Demning, har satt omkring 40 000 snublesteiner.

I tillegg til at snublesteinene er ment som minnesmerker, er de også å betrakte som kunst i det offentlige rom. Samtidig gir snublesteinene opphav til undring. Den forbipasserende som oppdager steinene blir bevisst på at Holocaust også fant sted akkurat der de befinner seg. På den måten har steinene også en klar pedagogisk virkning; de vekker dem som tilfeldigvis kikker ned når de går forbi.

Søndag 3. september kl. 16:15

Kl. 16:15 Byvandring i det jødiske Trondheim.
;

Festivalens årlige byvandring ;står også på programmet i år. Ved ;historiker Terje Bratberg og forstander Ralph Buchmann. 

Oppmøte: Synagogen

Billettpris kr 90