Femten år som drivkraft bak Jødisk Kulturfestival Trondheim
Rita Abrahamsen har vært grunnlegger, festivalsjef og primus motor for Jødisk Kulturfestival Trondheim siden oppstarten i 2010. Etter femten år med lederskap trådte hun i 2025 til side og gikk over i en rådgivende rolle. Dermed avsluttes et kapittel i festivalens historie, men samtidig videreføres arven etter hennes arbeid i en ny form.
Teater og pedagogikk i samspill
Abrahamsen (f. 1953) startet sin kunstneriske karriere på Scene 7 i Oslo og utdannet seg innen regi i Storbritannia før hun senere tok spesialpedagogikk. Hun har hatt sitt hovedvirke ved Trøndelag Teater, med forestillinger som Den gang nå (1982), Dager blir så lange (1986) og Napoleons død (1988). Hun har også hatt regi ved Det Norske Teatret, Telemark Teater og Nationaltheatret.
I 1996 etablerte hun teatergruppen Kjernehuset, og i 2012 initierte hun det prisvinnende prosjektet «Unge Dramatikere» sammen med Trøndelag Teater. Hun er i tillegg utdannet lærer i Alexanderteknikk og har undervist ved NTNU. For henne har kombinasjonen av kunst og pedagogikk alltid vært en kilde til inspirasjon.
Fra idé til festival
Inspirasjonen til festivalen kom etter et besøk i Krakow på 1990-tallet.
«Da jeg var i Krakow på den store jødiske kulturfestivalen, tenkte jeg: Hvis Krakow kan ha en så stor festival, da må Trondheim kunne ha en litt mindre. Og slik ble det.»
I 2010 ble den første festivalen arrangert – med beskjedne midler og stor frivillig innsats. Etter hvert ble synagogen festivalens hjerte, og festivalen vokste i både omfang og anerkjennelse.
Å gjøre kulturen kjent
Helt fra starten ønsket Abrahamsen å synliggjøre jødisk kultur i Norge.
«Det har bodd jøder i Norge i 150 år, og kulturen var fortsatt lite kjent. Mange ønsket å leve stille og bli norske så raskt som mulig. Festivalen skulle bidra til å vise denne kulturen fram.»
Hun har vært opptatt av å vise mangfoldet:
«Det finnes ikke bare én jødisk kultur. Etter hvert som jøder har bodd i ulike land, har de blitt preget av vertslandet. Dermed har vi fått mange kulturer – askenasisk, sefardisk, amerikansk, norsk.»
Integrering og identitet
Med egen jødisk bakgrunn har Abrahamsen vært opptatt av å vise hvordan minoriteten både har vært en integrert del av det norske samfunnet og samtidig bevart tradisjonene sine.
«Jeg tror jødene har verdensrekord i immigrasjon – men kanskje også i integrering. Overalt har vi vært markante bidragsytere til samfunnet, samtidig som vi har tatt vare på våre tradisjoner.»
Hun deler ofte minner fra egen familie:
«Det tok ikke lange stunden før jødiske barn også ble født med ski på beina, og 17. mai ble feiret stort. Min mor, som ble førdt i 1917, hadde alltid vaffelrøre i kjøleskapet – i tilfelle noen kom innom.»
Festivalen som døråpner
Festivalen har, ifølge Abrahamsen, hatt en viktig rolle som brobygger.
«Det er viktig at små minoriteter åpner opp og byr på seg selv, slik at medlemmene av samfunnet kan bli kjent med oss – med følelser, atmosfære, mat, drikke og teater. Ikke minst kanskje i de små samtalene mellom programpostene.»
Ordfører Kent Ranum uttrykte det slik under jubileet i 2025:
«En sånn kulturfestival er en festival for å komme og spise god mat og treffe hyggelige mennesker. Men framfor alt er det en festival for å åpne dører. Åpenhet og inkludering er oppskriften på den rette veien å gå. I så måte er Jødisk Kulturfestival et prakteksempel.»
Frivillighet og samarbeid
Festivalen har alltid vært basert på stor frivillig innsats, noe Abrahamsen aldri har lagt skjul på.
«Å gjennomføre en festival skjer ikke av seg selv. Uten de frivillige hadde det ikke vært noen festival. Punktum.»
Hun har også trukket frem viktigheten av støtte fra offentlige aktører, sponsorer og publikum. Som dansepedagog Heléne Don Lind har uttrykt:
«Festivalen tok vare på historien og opplyste hele samfunnet. Det fjernet fordommer og ga økt forståelse.»
Internasjonale stemmer
Festivalen har hatt gjester fra hele verden. For Abrahamsen har dette vært en bekreftelse på festivalens rolle i en større sammenheng. Den amerikanske klarinettisten David Krakauer sa det slik da han besøkte Trondheim i 2025:
«Tar vi bort kunst og kulturell dialog, har vi igjen barbariet. Musikk og kultur hjelper oss å holde streken mellom sivilisasjon og barbari.»
Overgang til ny rolle
Etter femten år som festivalsjef gikk Abrahamsen i 2025 inn i en treårig rådgivende rolle. Hun vil bidra med erfaring, kunnskap og historisk innsikt, men uten det samme ansvaret som tidligere. Målet er å sikre en god overgang til en ny ledelse, samtidig som kontinuiteten bevares.
En arv å forvalte
Arven etter Rita Abrahamsen er en festival som har satt spor både i Trondheim og i norsk kulturliv. Hun har selv formulert festivalens mål slik:
«Vi ønsket å gi publikum en erfaring av den jødiske kulturen i all sin bredde – både musikalsk, i foredragene, og i maten vi har servert.»
Styreleder Yngve Brox oppsummerte det slik:
«Uten kulturen har vi ingenting å kjempe for. Festivalen har vist oss en rik kultur som gjør byen rikere og bedre for alle.»