Å sy sammen det som var – og det som fortsatt finnes

En artikkel om forestillingen

Basic Stitch og om tid, tilstedeværelse og tekstile spor etter jødisk arbeidshistorie i Trondheim

Effektivitet er en verdi som sjelden utfordres. Den gjennomsyrer arbeid og hverdag, rytme og relasjoner – og former hvordan vi måler verdi og mening. Men hva går tapt i denne jakten på tempo og ytelse? Hva skjer med kroppen, hånden, det tålmodige blikket?

Basic Stitch er et kunstnerisk motforslag. En scenisk undersøkelse av det langsomme, det taktile, det fellesskapsbærende. En forestilling som ikke først og fremst søker å imponere, men å nærme seg – stoff, minner, bevegelser, mellomrom.

Utgangspunktet er tekstil, men ikke som dekor eller symbol. I Basic Stitch er stoffet selve scenen – og sømmen blir både metafor og metode. Trådene som veves sammen i klær og arbeidsprosesser blir et bilde på det som binder mennesker til hverandre, og til historiene de bærer.

Forestillingen springer ut av en konkret lokal forankring: den jødiske klesproduksjonen i Trondheim. Gjennom 1900-tallet drev jødiske familier flere konfeksjonsfabrikker i byen – blant dem Tiger Konfeksjon, A. Mendelsohn & sønner og Trokofa konfeksjon. De produserte både moteklær og arbeidstøy, og var viktige aktører i byens industri- og handelsliv.

Disse historiene er ikke alltid synlige i gatebildet i dag. Men plaggene finnes fortsatt – på loft, i skap, i gamle esker. Med dem følger teksturer, lukter, snitt, og minner. Kunstnerduoen Damon & Garner begynte å samle inn klær fra disse fabrikkene, og arbeidet vokste fram gjennom berøring og lytting: til tekstilene, til fortellingene, til menneskene.

Et særlig viktig møte var med Randi Ness (83), som arbeidet som utpakkingsmannekeng i sin ungdom. Hennes nøyaktige beskrivelser av arbeidsmiljø, bevegelser og hverdagsliv ble et bærende ledd i forestillingens utvikling.

Men Basic Stitch er ikke en historisk rekonstruksjon. Det er en assosiativ, åpen og improvisert utforskning av hva det vil si å være til stede – med kroppen, med stemmen, med hendene. Inspirert av Gertrude Steins idé om a continual presence, lar forestillingen seg selv forandre – i bevegelse, i pust, i materiale – uten å måtte “komme fram” til noe.

Det er ingen tydelig start eller slutt. Publikum trer inn i et levende landskap, der utøvere og materialer samhandler i sanntid. Det er ikke bare en forestilling man ser, men en tilstand man trer inn i – og kanskje blir en del av.

I en tid der så mye handler om å fylle tid og rom effektivt, minner Basic Stitch oss på at det finnes en annen kraft: det som vokser langsomt, det som bæres videre gjennom hendene, og det som finnes mellom oss når vi virkelig er til stede.