Berit Gerd Bild Reisel (f. 1945) har en lang historie som forkjemper for jødiske interesser i Norge. Hun er psykolog, spesialist i klinisk psykologi, og en av de som jobbet for å få myndighetene til å rette opp uretten mot norske jøder etter andre verdenskrig. Reisel ble født i en svensk flyktningleir, dit foreldrene hadde flyktet under Holocaust. Da krigen var over, vendte familien tilbake til Norge i 1947. Berit bærer derfor med seg både personlige og faglige perspektiver på jødenes historie og samfunnets møte med minoriteter.
“En annen måte å drive dialogarbeid på”
Under Jødisk Kulturfestival Trondheim snakket Reisel varmt om hvordan en kulturfestival kan formidle kunnskap og skape forståelse på en helt spesiell måte:
“Det som er fascinerende og vidunderlig med denne typen festivaler, er gleden. Folk kommer, de er nysgjerrige og inspireres til å lære mer. Dette er en annen måte å drive dialogarbeid på – det går inn i hjertet til folk.”
For henne handler dette om langt mer enn underholdning. Hun beskriver hvordan festivalprogrammet, med konserter og foredrag i samspill, åpner både for refleksjon og følelser. Når folk får oppleve jødisk musikk, historie og kultur på nært hold, skapes det en dypere form for dialog enn man ofte får gjennom tradisjonelle kunnskapsarenaer.
Et arbeid for rettferdighet og oppreisning
Berit Reisel er kanskje mest kjent for sin rolle i Skarpnesutvalget, nedsatt av regjeringen for å utrede økonomiske krav og oppreisning til de norske jødene etter krigen. Sammen med historiker Bjarte Bruland utgjorde hun mindretallet i utvalget – men anbefalingene deres ble likevel fulgt av regjeringen, og førte til at en historisk viktig kompensasjonsordning så dagens lys. Senere har Reisel også ledet stiftelsen som driver Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret).
Kultur som bærer av historie
Gjennom arbeidet sitt, både som psykolog og gjennom engasjementet for jødenes sak, er Reisel opptatt av å formidle hvordan man kan bruke kultur som en vei til å forstå fortiden og bygge fellesskap i nåtiden. Jødisk Kulturfestival Trondheim spiller en viktig rolle i dette:
“Folk går glade og fornøyde ut og snakker med andre. Det er helt praktfullt.”
Ved å la festivalpublikumet få kjennskap til jødisk tradisjon, historie og musikk, mener hun at man også bidrar til å motvirke fordommer og antisemittisme.
En påminnelse om fellesskapets kraft
Historien til Berit Reisel viser hvordan enkelthendelser – som at familien hennes flyktet under krigen – kan få enorme ringvirkninger for arbeidet man velger å gjøre senere i livet. Samtidig understreker hun at ingen endring skjer i et vakuum. Festivaler, museer, forskningssentre og andre arenaer er nødvendige for å løfte frem stemmer og erfaringer som ellers lett kan gå tapt.
Vil du også oppleve samspillet mellom musikk, foredrag og historie?
Jødisk Kulturfestival Trondheim byr på nettopp dette – en invitasjon til å forstå, føle og danne nye perspektiver. Her kan du, som Berit Reisel, finne inspirasjon til å lære mer og kanskje også bli en del av dialogarbeidet som bidrar til et mer inkluderende og kunnskapsrikt samfunn.
Comments